søndag 11. september 2016

MERE BLOD av Jo Nesbø

Denne gangen følger vi Ulf, eller det er iallfall det han kaller seg. Han er på flukt fra Fiskeren i Oslo, på grunn av gjeld. Han ender opp i en liten fjordtarm i Finnmark, og håper at det er langt nok fra sivilisasjonen til at han kommer seg unna.
Men en god del penger på baklomma gjemmer han seg i ei koie på vidda. Der er han alene sammen med seg selv.

Han trekker stadig ned til bygda for å høre rykter om andre søringer på vei nordover. Han vil nødig bli overrasket av Fiskerens menn alene på vidda. Selv om han har fått lånt geværet til en av konene nede i bygda.
Bygda er en typisk liten sivilisasjon i Finnmark på 70-tallet, der læstadianismen rår. Det er et strengt kristent samfunn, der de lever sparsomt.
På en av sine turer til bygda skal Ulf på en bryllupsfest, men ender opp i begravelsen til en av fiskerne fra bygda som forsvant på havet. Der klarer han å bli betatt av enken, som ikke føler sorg overfor den døde ektemannen. Hun levde i et dårlig ekteskap, fylt med vold og tvang. I tillegg var ekteskapet arrangert.
Ulf har mye å skjule, og han klarer ikke helt å bestemme seg for hvor mye han skal fortelle henne. Hun må ikke bli for involvert, men det er likevel hun som er den avgjørende brikken når Fiskerens menn snuser seg nordover.


Hvor Jo Nesbø vil med disse historiene, er for meg ukjent. Her kan det virke som om at han ønsker å belyse hvordan livet i en kristen bygd i Finnmark på 70-tallet var. Det var nok ikke enkelt, men til tider virker dette litt overdramatisert og at han legger mye fokus på noen få ting. Dette er for eksempel kvinnesyn og hva som er en synd og når "man brenner" i helvete fordi man ikke har levd godt nok. Ikke den beste underholdningen, men jeg kom meg igjennom. Dette kan nok være fordi jeg stadig venter på Harry Hole, og at det blir litt kjedelig uten han.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar